Tekstene er så langt mulig gjengitt bokstavrett etter dokumentet.
Hakeparentes [ ] er satt inn av avskriveren og kan inneholde avskriverens tolkning, utfylling av manglende bokstaver, utskriving av forkortelser, avskriverens kommentarer, etc. Hakeparentes brukes altså i subjektive tolkningstilfeller eller for å gi en melding fra avskriveren.
Vanlig parentes ( ) inneholder noe som ansees å ligge i dokumentet, uten at avskriveren foretar tolkning av innholdet.
Utropstegn i hakeparentes [!] betyr at ”Her står faktisk slik !”. Dette brukes når det som står i dokumentet i utgangspunktet virker urimelig, men likevel må være riktig lest.
Spørsmålstegn i hakeparentes [ ? ] betyr at det er usikkert om lesingen av teksten er riktig. Flere punktum i hakeparentes [...] betyr at vi ikke har klart å finne en rimelig forståelse av bokstavene / ordet / teksten. Antall punktum kan fortelle hvor mange bokstaver som mangler i avskriften: Ett punktum for hver bokstav. Tre punktum vil være tvetydig: Det kan bety tre manglende bokstaver, men det kan også bety at her mangler en uspesifisert mengde tekst.
Også en oppløst forkortelse gjengis i hakeparentes. Derimot vil oppløsning av doble nasaler ikke bli markert (nn, mm, forkortet til en bokstav med strek over): Disse vil alltid bli gjengitt som dobbel bokstav.
Det kan noen ganger være vanskelig å skille mellom stor og liten bokstav. Etter gammel praksis skulle første bokstav i setningen, i substantiv og i egennavn ha stor bokstav. I tvilstilfeller vil disse bokstavene bli skrevet med stor bokstav. Når dokumentet er entydig, vil det oftest bli fulgt. Men i endel tilfeller kan vi tolke inn en stor bokstav, i strid med datidens vanlige rettskrivningspraksis. I slike tilfeller kan det i avskriften bli brukt liten bokstav, særlig dersom skriftbildet kan diskuteres. Problemene med valg av liten eller stor bokstav vil ikke skape vanskeligheter når du bruker kurset: Fasiten vil gi deg riktig svar på valg av bokstav, uansett om du velger stor eller liten bokstav. Merk også at du vil få hjelpeteksten til små bokstaver, selv om kilden har en stor bokstav.
Ved tall blir siste bokstav ofte ikke tatt med (slutter med d[e] - t[e], eller alternativt d. – t.). I fasiten kan det variere om den manglende bokstaven er tatt med i avskriften.